Black Box Teater - En barnesoldats gripende fortelling av celebert belgisk trekløver

En barnesoldats gripende fortelling av celebert belgisk trekløver:

Alain Platel/Fumiyo Ikeda/Benjamin Verdonck (BE)
«Nine Finger»

Tirsdag 20. – torsdag 22. februar kl 19.00
Black Box Teater

Sublimt og grusomt - De Morgen
... inkarnerer Skjønnheten... En modig forestilling - La Libre Belgique
... publikum sitter svimeslått tilbake - De Standaard

Når mesterkoreografen Alain Platel, stjernedanseren Fumiyo Ikeda og skuespiller og multitalentet Benjamin Verdonck gjester Norge med den kritikerroste forestillingen «Nine Finger» er det en unik mulighet til å få med seg tre enestående scenekunstnere. Dette er en konstellasjon som nærmest garanterer høy intensitet, og «Nine Finger» ble også svært godt mottatt i belgisk presse etter premieren i Brussel 17. januar.

Den belgiske koreografen og regissøren Alain Platel har vært med på å forandre den internasjonale dansescenen siden han startet kompaniet Les Ballets C. de la B. i 1984. Han er opptatt av å bryte ned grensene mellom ulike kunstneriske uttrykk, og bruker elementer fra både teater, dans og populærkultur. Fumiyo Ikeda har i over 20 år vært en del av kompaniet Rosas, og regnes for å være en sjeldent suveren og uttrykksfull danser. Benjamin Verdonck beveger seg i et grenseland mellom teater og performance. Arbeidene hans spenner fra lavmælte tekstbaserte forestillinger på scenen til svært originale installasjoner i det offentlige rom. Han står bak flere originale, nærmest guttedrømlignende prosjekter i Belgia, slik som da han bodde en uke i et gigantisk fuglerede festet 32 meter over bakken til fasaden på et av Brussels administrasjonsbygg. Denne kombinasjonen av fantasi og enkelthet bringer han også med seg på scenen i sarte og humoristiske fortellinger.

«Nine Finger» tar utgangspunkt i «Beasts of No Nation», debutboken til amerikansk-nigerianske Uzodinma Iweala. Gjennom øynene til en barnesoldat et sted i Afrika skildrer forfatteren krigens grusomheter. Boken er skrevet i et barnslig, oppstykket og direkte språk. Ikeda og Verdonck formidler soldatens kaotiske erfaring av verden ved hjelp av kropp, tekst, musikalske refrenger og nyhetsfotografier. Og fra scenen skriver de et poetisk og levende essay om det bakenforliggende, om endringene og følelsene som er gnisten til de små og store hendelsene.

Resultatet er en naken og ærlig forestilling uten effekter som likevel er sterkt gripende og vakker. Og under overflaten kretser forestillingen omkring problemstillingen: Hvordan kan kunst i det hele tatt relatere til krigens perversiteter?